Tingenes grenser er alltid villedende.
fordi vi er lært opp til å tro
i avslutninger og begynnelser.
men sannheten er:
Det finnes ingen grenser.
og alle grenser er linjer
tegnet i fantasien
(som ekvator)
folk liker å legge ting
på sine steder.
(vi tror på tilhørighet
et)
dette er problemet med
dikt-
(den forstår ikke
tilhørighet)
og den vil ikke bli satt på plass.
med fargestifter på papir kanskje
men hvem kan leve livet strengt
innenfor linjene?
fargen på landene som
kan ikke inneholdes
i klisjeer der-
ditt hjertes røde strømmer ut
inn i det røde av rosesøl
inn i solnedgangens røde strømmer
til mehendi på hendene til en brud.
og hvem kan forklare disse tingene?
men det jeg vil vite er enkelt:
som satte himmelen på toppen av fjellet
og hvem tegnet havets urolige kanter?
alt flyter inn i alt
ellers.
som et bilde tegnet uten én gang
løfte blyanten fra papiret;
denne verden.
Fortell meg nå historien om livet ditt
(hvem du enn er) fortsett
Jeg utfordrer deg dobbelt!
fortell meg historien om livet ditt
uten å berøre en eneste gang
mine.
fordi vi er lært opp til å tro
i avslutninger og begynnelser.
men sannheten er:
Det finnes ingen grenser.
og alle grenser er linjer
tegnet i fantasien
(som ekvator)
folk liker å legge ting
på sine steder.
(vi tror på tilhørighet
et)
dette er problemet med
dikt-
(den forstår ikke
tilhørighet)
og den vil ikke bli satt på plass.
med fargestifter på papir kanskje
men hvem kan leve livet strengt
innenfor linjene?
fargen på landene som
kan ikke inneholdes
i klisjeer der-
ditt hjertes røde strømmer ut
inn i det røde av rosesøl
inn i solnedgangens røde strømmer
til mehendi på hendene til en brud.
og hvem kan forklare disse tingene?
men det jeg vil vite er enkelt:
som satte himmelen på toppen av fjellet
og hvem tegnet havets urolige kanter?
alt flyter inn i alt
ellers.
som et bilde tegnet uten én gang
løfte blyanten fra papiret;
denne verden.
Fortell meg nå historien om livet ditt
(hvem du enn er) fortsett
Jeg utfordrer deg dobbelt!
fortell meg historien om livet ditt
uten å berøre en eneste gang
mine.
COMMUNITY REFLECTIONS
SHARE YOUR REFLECTION
16 PAST RESPONSES
there is no verge
movement and rythmn
My poem for what’s been given.
This gave me the opportunity to think about my life story ever since i was little. The story still continues like a meandering river.
to unread your words
percolating like my morning coffee
blessed with that telltale aroma
of awakening