
Jessica Gross: Kan du snakke mer om verdien av ensomhet, og hvorfor du argumenterer for at hvis vi ikke lærer å være alene, så er vi garantert ensomme?
Sherry Turkle: Evnen til å være alene er evnen til å vite nok om deg selv og hvem du er, og være komfortabel nok med det. På den måten, når du er sammen med en annen person, prøver du ikke å gjøre den personen til noen du trenger de skal være for å styrke en skjør følelse av deg selv. Du kan faktisk henvende deg til en person og se dem som en annen person, og ha et ekte forhold til dem.
Nå, personen som ikke kan gjøre det kommer til å være en av disse menneskene som ingen vil være sammen med, for når du ser dem komme, vet du at de kommer til å bruke deg til å få seg til å føle seg mindre skremmende alene. Disse menneskene er veldig ensomme, fordi de ikke kan danne relasjoner. De bruker andre mennesker som reservedeler.
Evnen til å være i et forhold krever kapasitet til en ekte ensomhet. En av gavene til en vellykket barndom er at du utvikler denne evnen til vellykket ensomhet. Og du lærer det, paradoksalt nok, ved at en vaktmester er med deg, men som kan gi deg litt plass.
Jeg husker turer med bestemoren min til Macy's i Brooklyn. Og vi var bare stille sammen. En gang i blant kom det et ord, men vi var bare side ved side i tankene våre og delte en tanke en gang i blant, og du visste at det var noen der som beskyttet deg mens du lærte å tenke dine egne tanker. Folk har mange forskjellige modeller av hva det var: å sitte sammen og sy eller lese eller leke eller gi et barn et bad og la dem få være i fred for tankene sine. Dette er øyeblikkene i barndommen hvor barn ikke blir forlatt, men de lærer å være alene med. Og den kapasiteten betyr at når de kommer til andre forhold, kan de danne dem med hell. Hvis du i stedet for det setter dem i en sprett som har et spor for en iPad eller en iPhone eller en bærbar datamaskin, blir de alltid speilet i en annen ytre ting, og de blir ikke brakt tilbake til seg selv og sine egne ressurser og sitt eget sinn og sin egen fantasi.
Det er en fantastisk idé at du må lære at det mest interessante i miljøet er ditt eget sinn. Og hvis du aldri lærer det, er det ikke bra.
COMMUNITY REFLECTIONS
SHARE YOUR REFLECTION
3 PAST RESPONSES
A great reminder. And also keep in mind that many of us came from childhoods where abandonment was very real and we did not have healthy protection or we were the ones serving our parents as parents, so that being said for some it is a longer journey to finding oneself in solitude and being healthy in it. i am grateful that though a lot of work on myself and in surrounding myself with good friends, I made that journey. Here's to compassion for those on the journey now. Hugs from my heart to yours, Kristin
Indian classical music offers that state
Good reminder. Seems a bit sad though. I think another part is once you have learned this gift, that you share it with those who are struggling to find themselves. Pay it forward. That individual is still a person and you will grow even more by finding compassion to help another.