Små nåder

Utdrag fra Kent Nerburns bok, «Små nåder» :

Natten nærmer seg. Det er tid for søvn.

Jeg har gått en stille vei i dag. Jeg har ikke gjort noe særlig godt, ingen stor skade. Jeg kunne ha ønsket meg mer – en dramatisk hendelse, noe minneverdig. Men det ble ikke mer. Dette var dagen jeg fikk, og jeg har forsøkt å møte den med et ydmykt hjerte.

Hvor lite det virker. Vi søker perfeksjon i våre dager, ønsker alltid mer for oss selv og våre liv, og streber etter uoppnåelige mål. Vi lever mellom de enorme uendelighetene av fortid og fremtid i den tynne lysstrålen vi kaller «i dag». Og likevel er i dag aldri nok.

Hvor kommer den fra, denne merkelige, uslukkelige menneskelige trangen til «mer» som er både vår velsignelse og vår forbannelse? Den har fått oss til å løfte blikket mot himmelen og flette sammen deler av universet til vi kan skimte en skygge av den guddommelige skapelsen. Likevel, for å oppnå denne kunnskapen, har vi noen ganger mistet mysteriet med en sky, skjønnheten i en hage, gleden ved et enkelt skritt.

Vi må lære å verdsette det små så vel som det store. [...]

«Konfucius sa til sine tilhengere: 'Bring fred til de gamle, ha tillit til vennene dine og verdsett de unge.'»

«Trenger vi virkelig mye mer enn dette? Å ære morgengryet. Å besøke en hage. Å snakke med en venn. Å betrakte en sky. Å sette pris på et måltid. Å bøye hodene for dagens mysterium. Er ikke dette nok?»

Verden vi former er verden vi berører – med våre ord, våre handlinger, våre drømmer.

Hvis vi skulle være så heldige å berøre livene til mange, så får det være så. Men hvis vår lodd ikke er mer enn å dekke et bord, eller stelle en hage, eller vise et barn en sti i en skog, er livene våre ikke mindre verdige.

Jeg kryper opp i sengen min, kjenner den økende varmen fra dynen, hører de stille rytmene i min kones milde pust.

Utenfor blåser vinden svakt og stryker en gren fra bjørken mot huset.

Å gjøre rettferdighet. Å elske barmhjertighet. Å vandre ydmykt med vår Gud.

Å bringe fred til de gamle. Å ha tillit til våre venner. Å verne om de unge.

Noen ganger virker det som om vi ber om for mye. Noen ganger glemmer vi at de små nådegavene er nok.