William Segal: Oppmerksomhetens Kraft

Rollen til et bevisst menneske er å forsyne den fenomenale jordverdenen med energier som ellers ikke ville blitt effektivt overført til skapelsene og enhetene som utgjør vår verden. Akkurat som riktig balanse og samspill mellom energier bringer enhet, oppstår Væren når harmoni og likevekt erstatter kaotisk ubalanse. Væren er universet under Guds øye.

Oppmerksomhet   er det essensielle mediet for å avsløre menneskets sovende energier for seg selv. Når man er vitne til kroppens tilstand, samspillet mellom tanke og følelse, er det en antydning, uansett hvor liten, av en annen energistrøm. Gjennom den enkle handlingen å være oppmerksom, initierer man en ny innretning av krefter.

Det er ikke lett å opprettholde en bevisst oppmerksomhet. Bevegelsen og forpliktelsene i den daglige tilværelsen distraherer oss konstant. Uten et driftsgrunnlag, uten et hjem i kroppen, tjener oppmerksomheten tilfeldige tanker, følelser og lyster som er i konflikt med og tyranniserer hverandre.

Sansninger i deler av eller hele kroppen kan forankre oppmerksomheten; gi den et slags habitat. Strukturen, som blir mer sensitiv, bidrar til å forene oppmerksomheten, slik at den er mindre utsatt for å avvike fra mentale kanaler som forbruker dens kraft. I sin tur økes oppfatninger og sanseinntrykk, og innsikten multipliseres.

Å åpne seg for oppmerksomhetens kraft fremkaller en følelse av helhet og likevekt. Man kan skimte en mulighet for en bevissthetstilstand som er umåtelig overlegen den reaktive mekanismen, en bevissthet som overskrider ens automatiske subjekt/objekt-responsmodus. Fritt flytende bringer den konsentrerte, transformerende effekten av bevisst oppmerksomhet de ulike tempoene i sentrene til et relativt balansert forhold. Tanke, følelse og sansing balanseres under denne pulserende, harmoniserende innflytelsen.

Oppmerksomhet er en uavhengig kraft som ikke kan manipuleres av ens egne deler. Renset for all indre støy er bevisst oppmerksomhet et instrument som vibrerer som en krystall på sin egen frekvens. Den er fri til å motta signalene som sendes ut i hvert øyeblikk fra et kreativt univers i kommunikasjon med alle skapninger. Oppmerksomheten er imidlertid ikke «min». I et øyeblikk av dens tilstedeværelse vet man at den ikke stammer helt fra en selv. Kilden er omgitt av mystikk, og oppmerksomheten kommuniserer energier av en kvalitet sinnet ikke kan representere. Man må være til tjeneste for bevisst oppmerksomhet; man forbereder seg på dens ankomst gjennom aktiv stillhet.

I ROLIGE, spenningsfrie øyeblikk er menneskets struktur åpen for energistrømmer som vanligvis er blokkert. Disse energiene blander seg igjen med tidligere mottatte materialer for å tjene det høyere i en ordløs, navnløs utveksling. Oppmerksomhet er ikke bare formidlende; den er overføring. Gud taler til mennesket ved å gi og motta.

Ved å motta og gi, taler mennesket til Gud. Akkurat som menneskets struktur trenger å bli levendegjort ved tilførsel av finere vibrasjoner, krever de samme vibrasjonene blanding av grovt materiale for å opprettholdes. Uten den oppadgående overføringen av energier gjennom bevisst oppmerksomhet, ville universet gi etter for entropi. Hos mennesket stenger den minste deformasjon av en balansert oppmerksomhet denne toveiskommunikasjonen.

Alene kan ikke sinnet opprettholde det. En avslappet kropp er også nødvendig. Midt mellom mikro- og makrokosmos har mennesket sin rolle å spille. Å vende tilbake til kroppen er en gest av å åpne seg for oppmerksomheten som, lokket, er klar til å tjene sin kosmologiske funksjon.