Back to Stories

Å Se Vennen Min Late Som at Hjertet Hennes Ikke Knekker

På jorden, bare en teskje nøytronstjerne
ville veie seks milliarder tonn. Seks milliarder tonn
tilsvarer den samlede vekten til hvert dyr
på jorden. Inkludert insektene. Ganger tre.

Seks milliarder tonn høres umulig ut
til jeg tenker på hvordan det er å svelge sorg—
bare en teskje og man kunne like godt ha konsumert
en nøytronstjerne. Hvor tett det er,
hvordan den bærer inni seg minnet om kollaps.
Hvor vanskelig det er å flytte da.
Hvor umulig å tro det noe
kunne løfte den vekten.

Det er mange grunner til å behandle hverandre
med stor ømhet. En er
det rene miraklet at vi er her sammen
på en planet omgitt av døende stjerner.
Den ene er at vi ikke kan se hva
noen andre har svelget.

***

Se og hør Rosemerry Wahtola Trommer lese dette diktet som et «kinodikt» her .

Share this story:

COMMUNITY REFLECTIONS

4 PAST RESPONSES

User avatar
Taha Ahmad Sep 16, 2022

This is the highest expression of grief and the best bridge to gratitude that I have ever read in my life! Speechless.

User avatar
Dr.Cajetan Coelho Jul 28, 2022

A very unique cinepoem - inspiring and thought-provoking, thanks. From cradle to coffin, life is a brief journey, declare several of our wise and elderly gems, who continue to remain young at heart. "There are many reasons to treat each other with great tenderness. One is the sheer miracle that we are here together on a planet surrounded by dying stars" - Rosemerry W. T.

User avatar
Rosemerry Wahtola Trommer Jul 18, 2022

Dear Good Folks at DailyGood, thank you for sharing my poem! There are two versions here, you have the most recent and somehow a very old version, too ... this here is the correct text, but on the home page there is text that includes a railway (which was the original, but I changed it several years ago ...) Sorry I let several versions into the world. How confusing! Can you please make them all this version (as it is on gratefulness.org). Thank you! Rosemerry

User avatar
Kristin Pedemonti Jul 17, 2022

Rosemerry is such a gift to our world. How she is so adept at bridging grief with gratitude and beauty.
Here's to being stardust together