Brakklegging Og produktiv, Kreativitet Og COVID-19

Dette året vil garantert gå inn i historien – verdenshistorien og den personlige historien. Vi har alle en historie å fortelle om hvordan pandemien har påvirket oss og de vi kjenner. En historie om hell handler om å holde seg trygg og frisk; en om ulykke handler om å bli syk og dø. Jeg er takknemlig for at andre aspekter ikke er så alvorlige, ikke så svart-hvite. I noen nylige samtaler med venner som også er kreative, har jeg hørt en rekke svar på spørsmålet: «Hvordan har covid-19 påvirket kreativiteten din?»

Mont Sainte-Victoire og viadukten i Arc River Valley (1882–1885), av Paul Cézanne. Metropolitan Museum of Art, New York. Kilde: commons.wikimedia.org/

Noen har blitt inspirert til å skape nytt arbeid. Andre har snakket om et år med brakklegging. Det er et begrep vi sjelden, om aldri, hører i en kultur som er viet til – eller rettere sagt, besatt av – konstant produktivitet. Ta for eksempel landbruksnæringen: hvert mål og hver skapning må gi maksimal avling hele tiden, selv om det er unaturlig. Naturen fungerer i sykluser, og en del av det er hvile, som fører til fornyelse. Tradisjonelt var det slik folk forsto dyrking: «Og i seks år skal du så jorden din og høste inn avlingen dens grøde, men i det sjuende året skal du la den hvile og ligge brakk…» (2. Mosebok 23:10–11 )

Flatland River (1997), av Wayne Thiebaud. San Francisco Museum of Modern Art, San Francisco. © Wayne Thiebaud. Foto: Katherine Du Tiel. Kilde: brooklynrail.org/2019/03/

Kanskje dette året har gitt noen kunstnere tid til å reflektere, utvikle nye ideer, til og med ta en annen retning. I en samtale delte en installasjonskunstner at noen av hennes beste ideer kommer fra kjedsomhet. Kanskje det å kjede seg er som å ligge brakk. Hvis vi ikke er konstant opptatt, er det en mulighet for sinn og kropp til å ta en pustepause. I den pausen blir regenerering en mulighet: nye frø kan plantes og til slutt høstes. Men fordi brakkmark er uproduktiv, er det for lett å betrakte hvile som latskap snarere enn som en motgift mot utmattelse. Av og til har jeg lurt på om jeg plutselig har blitt en snegle fordi jeg ikke har et helt nytt verk å vise frem. Altfor ofte, når vi ikke ser noe som skjer på overflaten, innser vi ikke at noe kan vokse stille i det underjordiske mørket.

Porträt der Jeanne Hébuterne in dunkler Kleidung (1918) , av Amedeo Modigliani. Privat samling, Paris. Kilde: commons.wikimedia.org/

Kunstnerens ord om å finne verdi i kjedsomhet traff meg, spesielt siden jeg lenge har ansett meg selv som en som aldri kjeder meg – livet er altfor interessant! Og når er det tid for kjedsomhet? Hele året har jeg mottatt en mengde invitasjoner til å delta på Zoom-konferanser, møter, intervjuer, paneler, kurs, presentasjoner, utstillinger, konserter og mer. Mange av dem har absolutt vært interessante, opplysende, informative og til og med underholdende. Jeg setter stor pris på den enestående tilgangen til så mye som ellers ville medført kostbar reise. Men ettersom innboksen min fylles opp med disse tilbudene daglig, kan jeg ikke la være å uttrykke en viss vantro: «Tror de at jeg bare sitter her og kjeder meg i hjel?»

«Kjedelig med leksjoner», av August Heyn (1831–1920). Kilde: commons.wikimedia.org/

Likevel, etter at jeg leste en bokanmeldelse der forfatteren refererer til et kapittel om «adaptive fordeler ved kjedsomhet», ble jeg fascinert av begrepet og bestemte meg for å finne ut hva disse fordelene er. Fra forskning innen atferdsvitenskap lærte jeg om den positive siden av kjedsomhet. En spesiell fordel fanget oppmerksomheten min: kjedsomhet kan øke kreativiteten og muliggjøre problemløsning ved å la tankene vandre og dagdrømme, noe vi ikke kan gjøre når vi alltid er i gang. Det ser ut til at vi, i fravær av ytre stimuli (hvor i dag kan vi befinne oss uten det?!), er mer sannsynlig å bruke fantasien vår og tenke på ikke-vanemessige måter.

La Tasse de chocolat (Sjokoladekoppen) (ca. 1912), av Pierre-Auguste Renoir. Barnes Foundation, Philadelphia. Kilde: commons.wikimedia.org/

Likevel har jeg lagt merke til at det å ligge brakk noen ganger gjør meg ukomfortabel fordi jeg opplever så mye tilfredsstillelse når jeg er fordypet i et prosjekt. Jeg minner meg selv på å ikke være redd for å ligge brakk en stund. Albert Einstein sa: «Kreativitet er resten av bortkastet tid.» Jeg tolker det til å bety at vi egentlig ikke kaster bort tid bare fordi vi ikke er opptatt med å produsere noe håndgripelig.

Til tross for hvor mye ting har roet seg ned, har jeg blitt overrasket over hvor fort året har flydd avgårde, selv om jeg bare har laget noen få små plagg og en haug med barnelapper som donasjoner til ideelle organisasjoner. Selv om jeg ikke har kunnet reise, har jeg reist dypere inn i meg selv og utforsket det jeg ellers ikke ville ha funnet tid til. Det at jeg ikke har dratt noe sted i år har ført til en uventet dødgang, og jeg føler noe røre seg i det.

Ennui (1914), av Walter Sickert. Tate, London. Kilde: commons.wikimedia.org/

Hvis du har opplevd brakkhet i år, håper jeg det vil bære kreativ frukt når du er klar for det. Husker du disse ofte siterte linjene? «Alle ting har sin tid, alt under himmelen har sin tid ... en tid til å omfavne og en tid til å avstå fra å omfavne, en tid til å lete og en tid til å gi opp, en tid til å beholde og en tid til å kaste bort ...» ( Forkynneren 3:1-8 ) 2020 har absolutt vært en tid for å avstå fra mange ting. Hvem vet hvor alt dette vil føre oss? Akkurat som ingen kunne forutsi at renessansen ville følge den katastrofale byllepesten – «Svartedøden» som herjet halve Europas befolkning – kan vi ikke forutse hva som kan blomstre etter Covid-19-pandemien.

La Nuit étoilée (Stjernenatt) (1888), av Vincent van Gogh. Musée d'Orsay, Paris. Kilde: commons.wikimedia.org/

Jeg avslutter innlegget mitt i løpet av dette vanvittige året med ord fra den engelske poeten David Whyte:

Vårt geni er å forstå og stå under stjernesettet som var til stede ved vår fødsel, og fra det stedet å søke den skjulte enkeltstjernen, over natthorisonten, vi ikke visste at vi fulgte etter.

Måtte 2021 bli et år der du finner den stjernen, din stjerne. Og måtte det bli et godt og sunt nytt år for alle. Hvis du ikke har sett denne videoen om karantene gjennom kunst, håper jeg den vil få deg til å smile når du sier farvel til 2020 og hilser 2021 velkommen.

Spørsmål og kommentarer:
Hvordan har 2020 vært for deg kreativt?
Hva har inspirert deg til å produsere nytt arbeid?
Eller har det vært en brakkleggingsperiode – med vilje eller utilsiktet?
Spirer ideer til nye prosjekter?