Slow Tech-bevegelsen

Familielivets mas – jobb, skole, avtaler, trening, Lekser, middag, seng – er konstant. Vi beveger oss inn og ut av aktiviteter og forpliktelser med voldsomhet. Noen dager er jeg sikker på at alt jeg egentlig sier til barna mine, på en eller annen måte, er «flytt på». Som i, la oss gå – nå! Og jeg vet at vi beveger oss med et formål, balanserer meningsfullt arbeid med praktiske hensyn, verdsetter studier, og bevisst velger aktiviteter som betyr noe. I vår verden har mat, familie og fri lek en fast plass, ofte omtalt som hellig og beskyttet grunn. Og siden livet vårt er utformet for å omfavne å leve det fullt ut, må vi være oppmerksomme på alle brikkene som kan snike seg inn og oppta mer enn sin rettferdige andel. Teknologi er en av disse brikkene.

Plutselig, ser det ut til, begynte barna våre å forlate bleier, sprinkelser og barnevogner til fordel for ryggsekker, leketreff og sport. Tilsynelatende infiltrerte teknologien like plutselig. Den ene dagen administrerte jeg offentlige førskole-TV-programmer og et lite utvalg av stasjonære dataspill, den neste, bærbare enheter, sosiale nettverk, e-lesere, videospill og internettets overalt. Jeg måtte tilpasse meg skiftet, men det betydde ikke at jeg ikke kunne håndtere de mange skjermene slik jeg administrerer familiens filosofi om formål. Med den samme visjonen om mindfulness som vi bruker på andre områder av livet vårt, ble Slow Tech-filosofien født.

Slow Tech-bevegelsen startet med grenser, eller iRules – spesifikke måter vi skulle bruke teknologien på, nøye skissert for å ta hensyn til alder, akademiske behov, personlige tendenser og type enheter. Disse retningslinjene støttet våre forventninger til hvert enkelt barn. Deretter laget vi husregler bygget på strategier som ville fungere for hele familiesystemet. Det handlet mindre om konstant bruk av teknologi og mer om hvordan vi bruker teknologien. Som alt annet føltes det viktig at vårt forhold til teknologi var sunt, med høye standarder for respekt, personlig ansvar og å omfavne alt det positive teknologien kan tilby. Vi snakker om det, konstant og kontinuerlig, etter hvert som det endrer seg og vokser som familien vår. Slow Tech-foreldreskap handler ikke om perfeksjon; det handler om bevissthet. Det handler om å vite hva som fungerer for familien din, hva som samsvarer med dine verdier og overbevisninger, og fremfor alt hva som er viktig nok til å beskytte og bevare som forelder.

Vil du bli en slowtech-familie? Prøv disse ideene:

1. Avsett «telefonfri soner» eller andre teknologifrie tider (for barn og voksne) der de kan være sammen uten avbrudd eller distraksjon. Dette fungerer utmerket under måltider, bilturer, familieturer eller ved leggetid.

2. Vent! Bare vent – ​​i kø, på legekontoret, på bussen, ved skolehenting – bare sitt og vent. Du vet aldri hvilken tanke som kan dukke opp eller hvilken samtale som kan starte hvis du har hendene fri og øynene oppe.

3. Ser du på TV eller en film på sofaen? Alle øyne på én skjerm! Hjemme hos oss sier vi: «Ikke dobbeltsynk!» – dvs. ikke gi mer enn én skjerm oppmerksomheten din om gangen.

4. Hold bildet! ​​Gå en tur, et måltid, et besøk til lekeplassen eller den forestillingen uten å knipse et bilde. Se det gjennom din egen linse og absorbere øyeblikket.

5. Si «fortell meg» i stedet for «vis meg». Det er så enkelt å raskt hente frem en definisjon, video eller et eksempel. Strø en husregel om «kun samtaler» rundt kjøkkenøya nå og da.

6. Start og avslutt dagen uten enheter. Sørg for skikkelig avstengning, og hold søvnen hellig!

7. Sakte teknologi selv. Tenk på alle måtene teknologi har irritert eller invadert livet ditt. Øv på å beskytte deg mot det. Identifiser deretter måtene livet ditt er teknologipositivt , og bruk disse aspektene som en feiring av teknologi.