Etter å ha fått vite at flyet mitt var tilbakeholdt i 4 timer,
Jeg hørte kunngjøringen:
Hvis noen i nærheten av gate 4-A forstår noe arabisk,
Kom til porten umiddelbart.
Vel – man tar pause i disse dager. Port 4-A var min egen port. Jeg dro dit.
En eldre kvinne i full tradisjonell palestinsk kjole,
Akkurat som min bestemor hadde på seg, var krøllet ned på gulvet, jamrende høyt.
Hjelp, sa flytjenestepersonen. Snakk med henne. Hva er henne
Problem? vi fortalte henne at flyturen kom til å være fire timer forsinket, og hun
Gjorde dette.
Jeg la armen rundt henne og snakket stansende til henne.
Shu dow-a, shubiduck habibti, stani stani schway, min fadlick,
Litt se-wee?
I det øyeblikket hun hørte noen ord hun kjente – uansett hvor dårlig brukt –
Hun sluttet å gråte.
Hun trodde flyet vårt var fullstendig kansellert.
Hun trengte å være i El Paso for noen omfattende medisinsk behandling
Påfølgende dag. Jeg sa nei, nei, vi har det bra, du kommer dit, bare sent,
Hvem henter deg? La oss ringe ham og fortelle ham.
Vi ringte sønnen hennes og jeg snakket med ham på engelsk.
Jeg sa til ham at jeg skulle bli hos moren hans til vi kom på flyet og
Ville sykle ved siden av henne - sørvest.
Hun snakket med ham. Så ringte vi de andre sønnene hennes bare for moro skyld.
Så ringte vi pappa og han og hun snakket en stund på arabisk og
Fant selvfølgelig ut at de hadde ti felles venner.
Da tenkte jeg bare for pokker hvorfor ikke ringe noen palestiner
Poeter jeg kjenner og lar dem chatte med henne. Alt dette tok ca 2 timer.
Hun lo mye da. Forteller om livet hennes. Svarer
Spørsmål.
Hun hadde dratt en sekk med hjemmelagde mamool-kaker – litt pulverisert
Smuldrete sukkerhauger fylt med dadler og nøtter – ut av posen hennes –
og ofret dem til alle kvinnene ved porten.
Til min forbauselse var det ikke en eneste kvinne som takket nei. Det var som en
Sakrament. Den reisende fra Argentina, den reisende fra California,
Den vakre kvinnen fra Laredo – vi var alle dekket av det samme
Pulverisert sukker. Og smiler. Det finnes ingen bedre informasjonskapsler.
Og så brøt flyselskapet ut de gratis drikkene fra enorme kjølere—
Alkoholfri – og de to små jentene for flyturen vår, en afrikansk
Amerikaner, en meksikansk amerikaner – løp rundt og serverte eplejuice til oss alle
Og limonade og de var også dekket med melis.
Og jeg la merke til min nye beste venn – nå holdt vi hverandre i hendene –
Hadde en potteplante stikket ut av posen hennes, en medisinsk ting,
Med grønne lodne blader. En så gammel tradisjon for å reise på landet. Alltid
Bær en plante. Hold deg alltid forankret til et sted.
Og jeg så meg rundt den porten de siste og slitne og tenkte:
Dette er verden jeg ønsker å leve i. Den delte verden.
Ikke en eneste person i denne porten — en gang stoppet gråten av forvirring
-har virket bekymret for en annen person.
De tok kakene. Jeg ville også klemme alle de andre kvinnene.
Dette kan fortsatt skje hvor som helst.
Ikke alt er tapt.
COMMUNITY REFLECTIONS
SHARE YOUR REFLECTION
24 PAST RESPONSES
Thank You . Beautiful .
This story confirms that there's still good things happening in this world.
If we enjoy each other openly, one person at a time, how could we not love and live in peace and harmony.
Loved this story. Have just recently performed my first croning ceremony (and was initially cynical) but it was a wonderful celebration of the unity of all women. Now another indication that there need be no barriers: religion, age, culture or language, if we keep an open mind and heart
I went to Israel two years ago and had the opportunity to sit down and talk with a 65 year old Palestinian women for an hour. While in Jerusalem we stayed at a hotel in the Muslim district. I looked at all the women and felt so connected to their joys, sorrows, and experiences as women of different faiths. This trip also made me to live in a "shared world."
Outstanding! This is what my 4 yr old latino grandchild would say. He is learning English from watching the English funnies. God bless all of those people that passed the story on. Like you say, there are lots of wonderful people arround.
Thank you for this moving story of the true nature of people. I especially enjoyed the part about carrying a plant to stay rooted. My wife came to the US from Colombia carrying a plant.
I luv it
OMGGGG
thank you for sharing. True: There are NO Strangers in this world. Once we take a moment, however small & connect to another in whatever way we are able, we see the Human Being in front of us. Here's to kindness & helping each other. <3 and HUGS from my heart to all of yours.
I just got another little taste of utopia.
Daydreaming in Kyoto
https://www.smashwords.com/...
Awesome . Thank you for sharing . Kindness is a universal language .
Oh gosh, what a beautiful story! I can't wait to send it around to my family and friends. Thanks for making me smile and for putting tears in my eyes . :)
So beautiful. Thank you!
The world community is ONE. If everyone relates to one another with compassion and respect, there would be very few, if any, barriers of any sort. This story is like a pebble tossed onto the surface of a body of water. Its ripples will touch others wherever they may be.
may every being without exception be covered with sweetness
For act of kindness language is no bar every body understands it. Acts of kindness must be spread as wide as possible.
Beautiful. A small little moment turns into eternity.
Thank You for sharing this.
Soft shimmering light connecting strangers-us. Heart touching,heart warming , heart melting.
Thanks for sharing.
J P
Thank you for the heart warming story. It makes me wonder how would the world be if there were no language barriers, how many misunderstandings could be avoid, how much love could be shared? The beauty of this story is to imagine how many ripples it caused and the impact it had in each of those who were part of this beautiful chain of acts kindness.
@ Momastery on FB
This made my heart melt . . . and I now have an undeniable craving for a mamool cookie. :o) Naomi, thank you for sharing your touching experience, and for reminding us that this kind of shared world is not far from reach.
This is exactly where I want to live as well-in a shared world. So unbelievably beautiful and hopeful.