Venter på Tiningen

Det er omtrent på denne tiden av den lange vinterperioden at jeg begynner å lengte etter våren. I mars har jeg en tendens til å bli litt sløvet overfor vinterens skjønnhet. Selv om bønnen og meditasjonen min holder hjertet mitt åpent for å se tidens gang og årstidene med takknemlige øyne, ønsker jeg stort sett bare at de kalde dagene skal være over. Når jorden begynner å tine, ønsker vi ofte at prosessen skal skynde seg. Jeg lengter etter fargerike blomster som blåser i vårbrisen og varme sommerkvelder på verandaen.

Selv om utålmodighet med vinteren bare er menneskelig, stopper jeg opp og husker behovet for å bevege oss sakte gjennom denne tiden av året. Hvis vi haster oss gjennom årstidsskiftene i naturen og i livene våre, vil vi oppdage at vi går glipp av den grensen mellom vinter og vår med dens viktige lærdommer.

Hva er det naturlige formålet og symbolikken i denne tiningens tid? Det er på det stedet mellom fortvilelse og håp at vi finner tiningens skjønnhet. Det er der Det kreative livet, eller Gud om du vil, er spesielt sterkt i oss. Her er livets fruktbare sted hvor vi kan bli levende i tomheten av vår lengsel etter det vi har mistet og det vi ennå ikke har åpnet oss for å motta. Tiningen er et fruktbart sted for muligheter. Sesongmessig er dette tiden da herdede frø myknes opp for spiring. Stratifisering er hagebruksbetegnelsen for fryse- og tineprosessen som sliter ned et frø og forbereder det på nytt liv. Uten denne frysingen og tiningen vil ikke frøembryoet overvinne dvalen og spire. Det er denne vanskelige prosessen med å dø fra det gamle selvet som får frøet til å utvikle sprekker i skallet og driver det til å bevege seg mot næringsstoffer og lys. Til slutt kommer skjønnheten i det nye livet fra denne vanskeligheten.

Historien om våre sjeler er ikke mye annerledes. Vi liker å ha det komfortabelt og prøver naturlig nok å holde ting ved det samme. Men hvis vi skulle forbli under ideelle, enkle forhold, ville vi kanskje ha liten motivasjon til å vokse. Det er ikke slik at vi burde føle oss skyldige for å søke trøst; det er bare det at uansett hvor mye vi prøver, vil ting forandre seg i sykluser av komfort og ubehag gjennom livet. Det er bare slik ting er. Tiningen er et kall om å «komme ut av dvalen».

Så i mars, i stedet for å haste gjennom tiningen, vil jeg ta meg god tid og erkjenne at uansett hvor dyp eller lang kulden føles – åndelig eller materiell – er Mysteriet med den kreative tilstedeværelsen der i tiningen for å kalle oss til ny vekst. Det er nyttig å huske at våre herdede skall blir brutt opp i de vanskelige tingene som skjer, og at vi kan bli beveget til å strekke oss etter åndelige næringsstoffer og lyset fra den dypeste kjærligheten. Husk, uansett hvor lang tid forandring ser ut til å ta i årstidene eller i deg selv, omfavn reisen. Nytt liv kommer.

***

Tre klassiske dikt som fordyper seg i ulike aspekter ved overgangen fra vinter til vår...

Tiningen

Jeg så den sivile solen tørke jordens tårer –

- Henry David Thoreau

Før du tenkte på våren

Før du tenkte på våren,
Bortsett fra som en antagelse,
Du skjønner, Gud velsigne hans plutselige opptreden,
En fyr i himmelen
Av uavhengige fargetoner,
Litt værslitt,
Inspirerende vaner
Av indigo og brunt.

Med eksempler på sang,
Som om det var du som skulle velge,
Diskresjon i intervallet,
Med homofile forsinkelser går han
Til et overlegent tre
Uten et eneste blad,
Og roper av glede til ingen
Men hans serafiske jeg!

- Emily Dickinson

[snøen smelter]

Snøen smelter
og landsbyen er oversvømmet
med barn.

-- Kobayashi Issa, oversatt av Robert Hass

***

Virginia May Drotar og hennes ektemann Duane Drotar er forvaltere og grunnleggere av Shadowbrook, et spirende, transformerende eksperiment innen samfunnsbygging, basert i Ohio. Shadowbrook er ment for mennesker av alle midler og fra alle bakgrunner, «der stillhet og skygge virker, gjensidig utveksling og rettferdighet, og hele menneskets velvære og tjeneste møtes.» Shadowbrooks ledende intensjon, slik de ser det, er «å organisere våre spesielle gaver og ekspertise i en kollektiv aktivitet som vil gagne hverandre så vel som verden for øvrig. Vi vil fungere som både inkubator og fristed, og invitere andre som ønsker å bidra, i denne tiden med sosial distansering og separasjon, til et kollektivt eksperiment som modig tar skritt for å skape den tilknytningskulturen som har unngått oss.»

Torsdag (i dag!) 25. mai kl. 13:30 PST kan du bli med i en intim sirkel med Virginia og Duane for å lære mer om deres felles reise, ambisjoner og planer for Shadowbrook. Påmelding og mer informasjon her.