Det er på tide å oppgradere vårt syn på kjærlighet. Først og fremst er kjærlighet en følelse, en øyeblikkstilstand som oppstår for å tilføre både sinn og kropp.
Kjærlighet, som alle følelser, dukker opp som et tydelig og raskt bevegelig værmønster, en subtil og stadig skiftende kraft. Når det gjelder alle positive følelser, er den indre følelsen kjærlighet gir deg iboende og utsøkt behagelig - den føles usedvanlig god, slik en lang, kjølig drink med vann føles når du er tørr på en varm dag. Men langt utover det å føle seg bra, forandrer et mikroøyeblikk av kjærlighet, som andre positive følelser, bokstavelig talt mening. Det utvider din bevissthet om omgivelsene dine, til og med selvfølelsen din. Grensene mellom deg og ikke-deg - det som ligger utenfor huden din - slapper av og blir mer permeable. Mens du er fylt med kjærlighet, ser du færre forskjeller mellom deg og andre. Faktisk, din evne til å se andre – virkelig se dem, helhjertet – åpner seg. Kjærlighet kan til og med gi deg en påtakelig følelse av enhet og forbindelse, en transcendens som får deg til å føle deg som en del av noe som er langt større enn deg selv. Kjærlighet, som alle følelser, dukker opp som et tydelig og raskt bevegelig værmønster, en subtil og stadig skiftende kraft. Og den nye versjonen av kjærlighet som jeg ønsker å dele med deg, er dette: Kjærlighet blomstrer nesten hver gang to eller flere mennesker – til og med fremmede – kobles sammen over en delt positiv følelse, enten den er mild eller sterk.
Oddsen er at hvis du er oppvokst i en vestlig kultur, tenker du på følelser som i stor grad private hendelser. Du finner dem innenfor en persons grenser, innesperret i deres sinn og hud. Når du snakker om følelser, avslører bruken din av entall besittende adjektiver dette synspunktet. Du refererer til 'min angst', 'hans sinne' eller 'hennes interesse'. Etter denne logikken ser det ut til at kjærlighet tilhørte personen som føler den. Å definere kjærlighet som positivitetsresonans utfordrer dette synet. Kjærlighet utfolder seg og gir gjenlyd mellom og blant mennesker -- innenfor mellommenneskelige transaksjoner -- og tilhører dermed alle involverte parter, og til det metaforiske bindevevet som binder dem sammen, om enn midlertidig. Mer enn noen annen positiv følelse, så tilhører kjærlighet ikke én person, men til par eller grupper av mennesker. Den ligger innenfor forbindelser.
Kanskje mest utfordrende av alt, kjærlighet er verken varig eller ubetinget. Det radikale skiftet vi må gjøre er dette: Kjærlighet, slik kroppen din opplever den, er et mikroøyeblikk av forbindelse som deles med en annen. Og tiår med forskning viser nå at kjærlighet, sett på som disse mikroøyeblikkene med positiv forbindelse, styrker forbindelsen mellom hjernen og hjertet ditt og gjør deg sunnere. [...] Det kan virke overraskende at en opplevelse som bare varer et mikroøyeblikk kan ha noen varig effekt på helsen din og lang levetid. Likevel er det en viktig tilbakemeldingssløyfe på jobb her, en oppadgående spiral mellom ditt sosiale og ditt fysiske velvære. Det vil si at dine mikro-øyeblikk av kjærlighet ikke bare gjør deg sunnere, men å være sunnere bygger også din evne til kjærlighet. Litt etter litt avler kjærlighet kjærlighet ved å forbedre helsen din. Og helse avler helse ved å forbedre din evne til kjærlighet.
--Barbara Frederickson, forelsket 2.0

COMMUNITY REFLECTIONS
SHARE YOUR REFLECTION
4 PAST RESPONSES
True Story! And this is one of many reasons why I never leave home without my FREE HUGS sign. Even those micro moments of love shared lead to larger moments of conversation and connection. Thank you for sharing a lovely post.
Really great stuff, and I couldn't agree more.
----------------------------------------------------------
One Spirit One World
I like what she says, and I recognize it. The flashes of mutual appreciation and affection that are possible on the street, or when buying coffee, or among co-workers - these are very real forms of love. And like the long-term love spoken of in the post above, they give life.
This is an interesting concept and i agree with it at the level of the article. However love can be lasting and unconditional, once one escapes the cultural stories and recognizes the male journey construct that has prefaced our knowledge for quite some time. When more of us realize that quantum physics when applied, changes everything our viewpoints will shift. What this has to do with love, is that love is the feeling attached to evolution, consciousness and as i suspect how they interact. Love is an emotion and a verb, a noun and a link. Love via our western culture has been shaped to be something very, well shallow. Romance, bonding mechanism, happy ever after, the rush, lust divided into terms..really how quaint, no? The stories we inherit affect the beliefs we actualize. So moving into a co creative paradigm, past the procreative (make more humans) we will start to embrace the whole of our emotional states and the full psyche of free will. That story is part of the new narrative. Any others working on this big picture change? Please let me know!!
[Hide Full Comment]