Å Oppdage Og legemliggjøre Ens Unike livsformål

Utdrag fra Discovering Purpose: Soulwork & the Purpose Octagon

Formålet betegner din sjels dype kall, stedet

som du tilhører og din primære grunn til å inkarnere.

Hvordan oppdager og legemliggjør man sitt unike livsformål? Temaet livsformål behandles her i lys av følgende: 1. Det er tre forskjellige formål: å våkne opp, vokse opp og vise seg frem.1 2. En person er født med et unikt formål som best forstås i konteksten av sin sjel. 3. Nøkkelen til å bli klar over livsformålet er å engasjere seg i sjelsarbeid. 4. Flere krefter virker mot formålsoppdagelse og krever oppmerksomhet. 5. Åtte fasetter utgjør et unikt formål på sjelsnivå: kjent som en persons «Formåls-åttekant».

DEL 1 - Tre verdener, ett liv

Gjennom flere roller jeg har spilt i karrieren min – som blant annet psykoterapeut, meditasjonslærer og formålsveileder – har jeg observert på nært hold hvordan målene til hver av disse visdomsstrømmene er forskjellige. Jeg har også kommet til den konklusjonen at den manglende brikken i både spiritualitet og psykologi er en anerkjennelse av viktigheten av formål. I motsetning til psykoterapi, som fremmer helbredelse og vekst på ego-personlighetsnivå, og i motsetning til meditasjon, som vektlegger hvile som ubegrenset bevissthet, hjelper en formålsveileder klienten med å identifisere hva han eller hun er her for å gjøre i dette livet.

I mange former for meditasjon spør man «Hvem er jeg?». I psykoterapi undersøker man «Hvordan helbreder jeg meg og blir lykkeligere?». I sjelsarbeid utforsker man «Hva planlegger du å gjøre med ditt ene ville og dyrebare liv?».2 Ingen av disse spørsmålene gir lett sin overflod. Likevel kan år med nøye kultivering gi robuste resultater i hver av disse bestrebelsene: opplysning (frukten av meditasjon); emosjonell voksenliv (frukten av terapi); og målrettethet (frukten av sjelsarbeid) – det vil si oppdagelsen og uttrykket av ditt unike formål, stedet «der din dype glede og verdens dype sult møtes».3 (Merk: sjel vil bli definert i del 2, og sjelsarbeid vil bli definert i del 3.)

Hver av disse tre stiene utgjør det jeg liker å kalle en hel verden av menneskelig utvikling, der hver verden har sitt eget formål. Ved å trekke på antikke greske, sufi- og sjamanistiske kosmologier, kan vi referere til disse tre sfærene som Oververdenen (nirvana, himmelen, opplysning), Mellomverdenen (emosjonell voksenliv) og Underverdenen (sjelens formålsutforming). Figur 1 presenterer de tre verdenene og deres spesifikke spørsmål, ønsker, stier, fokus og mål. (Merk: se den siste noten i dette essayet, Entydighetsforklaring av Treverdenskartet , for to ytterligere gjengivelser av kartet.) En annen verden kommer til syne avhengig av hvor vi retter oppmerksomheten vår.

Figur 1 Tre verdener-graf

OVERVERDEN Når en mediterende retter oppmerksomheten mot selve bevisstheten, opplever han eller hun å være ren bevissthet (som jeg i dette essayet vanligvis vil referere til som ubegrenset ikke-dual bevissthet). Fordi en smak av denne bevisstheten gir en smak av selve den urgamle friheten, har en slik «oververdensoppvåkning» (også kjent som tradisjonell opplysning) ofte blitt sett på som det ultimate formålet med livet. Faktisk finnes det en rekke klostre som i århundrer har vært fylt med individer som anser oververdensopplysning som det primære målet i livet sitt.

«Å våkne opp» i denne sammenhengen refererer til å våkne ut av en eksklusiv identifikasjon med egoet/personligheten, og inn i ubegrenset bevissthet. For å være mer presis, våkner vi faktisk opp som ubegrenset bevissthet, ikke inn i den. Slik bevissthet er imidlertid ikke kroppsløs eller ujordet. Sann ubegrenset oppvåkning inkluderer en enhetlig intimitet med hele skapelsen.

Det finnes en verdifull synergi mellom oververden/meditativ praksis og sjelsarbeid. Transcendens av det diskursive sinnet gjennom meditativ bevissthet har effekten av å løsne egoets grep. Denne løsningen bidrar til både realisering av ånd og realisering av sjelens formål. I både meditasjon og sjelsarbeid skjer det en innsnevring eller mykning av grensene mellom ens konvensjonelle selv og den «andre» (ånd eller sjel).

MIDDELVERDEN Gjennom psykoterapi, eller det jeg noen ganger kaller egoarbeid, bringer vi våre uavhentede deler inn i folden, skyggen inn i lyset, det ubevisste inn i bevisstheten. Når bevissthet dveler med nysgjerrighet ved vår hverdagslige personlighet i tradisjonell psykoterapi4 , kan vi lykkes med å integrere de ulike fasettene av oss selv. Vedvarende terapeutisk oppmerksomhet kan spore oss inn i en (for det meste) stabil emosjonell voksen alder - et psykisk rom hvor vi kan gi og motta kjærlighet uten unødige vanskeligheter og hvile i en stille selvtillit og selvbeherskelse. Midtverdensarbeid er iboende relasjonelt - både intrapsykisk (mellom deler av ego-personligheten) og mellommenneskelig (mellom to eller flere personer).

Hva er sammenhengen mellom egoarbeid og sjelsarbeid? Hensikten vi er født til ligger ofte begravd under vekten av egoets desperate forsøk på å oppnå aksept, kjærlighet, anerkjennelse og verdsettelse. Psykoterapi lar oss vokse inn i emosjonell voksen alder, noe som øker vår evne til å motta og stole på budskapene som kommer fra sjelen. Når en person graver egoet ut fra alt egoet trodde det trengte, sitter den personen igjen med den han er ment å være.

UNDERVERDEN Når bevisstheten vender seg mot sjelen, åpnes et rikt imaginært rike 5 av medfødte arketypiske figurer, som muliggjør sjelsmøte 6 - et glimt av ditt dype formål. Imaginære/arketypiske figurer kan dukke opp som visuelle bilder, men også som en følt følelse av formål, der kroppen lyser opp med og justerer seg etter vår følelse av formål. Her i underverdenen er ikke bevisstheten opptatt av ubegrenset ikke-dual bevissthet, og den er heller ikke fokusert på egoets modning. I stedet kan oppmerksomheten på mystisk vis trekkes mot din mytopoetiske identitet 7: fortellingen på sjelsnivå som ønsker å leve gjennom oss og som oss. Mytopoetisk identitet overskrider vanlige identiteter angående kjønn, rase og klasse. Begrepet refererer til vår medfødte evne til myteskaping (historiefortelling) som genereres fra våre dyp. Disse personlige mytene oppstår fra sjelen i stedet for å være fabrikkert av egoet. En mytopoetisk fortelling vekkes når vi gjenkjenner den dypeste samtalen vi kan ha med livet, og deretter lever deretter. Egoet forvandles av sjelens fortelling/historie, noe som resulterer i en sjelfylt personlighet. På denne måten er det å leve vårt livsformål et uttrykk for egoets realisering av sjelen. Å svare på spørsmålet om hvordan vi kan oppnå en slik realisering vil være fokuset for resten av dette essayet. Det vi bygger mot i dette essayet er muligheten vi hver har til å oppdage de åtte fasettene av vårt livsformål, vår unike formåls-åttekant. På grunn av den økende trusselen vi utgjør for alt liv (inkludert vår egen art), trenger nå mer enn noen gang alt liv på denne planeten en menneskehet som er våken for sitt individuelle og kollektive formål.

Vær oppmerksom på at treverdensmodellen som er skissert ovenfor representerer et forenklet kart over menneskelig bevissthet. Som sådan skaper den nødvendigvis vegger der ingen finnes. For eksempel inkluderer begrepet «å vokse opp» i noen psykologiske skoler (særlig Carl Jungs dybdepsykologi og James Hillmans arketypiske psykologi) både egoistisk helse og reisen til sjelen. Fra perspektivet til disse psykologiske tilnærmingene adresserer «å vokse opp» nivåer av modning utover den veltilpassede personligheten. Det inkluderer å bli i stand til en dyp og vedvarende oppmerksomhet til Åndens (oververden) og Sjelens (underverden) spørsmål.

I dette forenklede treverdenskartet refererer imidlertid begrepet «å vokse opp» utelukkende til middelverdens helse og helhet (også kjent som egoets modning). Samtidig er ikke hensikten min å fremme ideen om at disse tre veiene ikke overlapper hverandre. Snarere er det å differensiere feltene formålsstyring, meditasjon og psykoterapi og skille mellom deres mest grunnleggende spørsmål. Jeg håper å rydde et konseptuelt rom der man kan reflektere over spørsmålene om oppdagelse av sjelsformål uten å samtidig måtte jobbe med de ganske forskjellige spørsmålene knyttet til emosjonell helse og opplysning.

VERDENSFIKSERING Det er mulig å flytte oppmerksomheten, fra øyeblikk til øyeblikk, mellom livets tredoble formål. Men selv med denne evnen til å bevege seg lett mellom de tre verdenene, har mennesker en tilbøyelighet til å bli sittende fast i en enkelt verden av formål (våkne opp, vokse opp, dukke opp). Verdensfiksering 8 oppstår når bevisstheten fokuserer mer eller mindre utelukkende på bare én av tre dimensjoner. En slik fiksering kan forstås metaforisk som å ha en overdreven tilknytning til en bestemt topografi: topper, daler eller sletter. Den transcendente toppen representerer en (ikke-kroppslig) opplysning; dybden av underverdenens dal representerer sjelens formål, og mellomverdenen i dagliglivet er den enorme sletten vi lever på (i forkledning av vår hverdagspersonlighet/ego). (Merk: Full oppvåkning er ikke atskilt fra noe, derfor er opplysning ikke bare toppen, det er fjellets, dalenes og slettenes slikhet . Se sluttnotene for en dypere diskusjon om dette punktet.)

Tenk deg å bygge hjemmet ditt på et av disse stedene og sjelden (om noen gang) utforske de to andre regionene. Faren ved verdensfiksering er et liv brukt på å forsømme de andre dimensjonene av vår eksistens. En verdensfiksert person kan bli fortapt i egoet, eller avhengig av en ikke-legemliggjort opplevelse av ubegrenset bevissthet, eller utelukkende oppslukt av å uttrykke sitt livsformål.

Muligheten vi har foran oss er å bli fullstendig oppvåknet til vårt formål i hver verden. Vi kan bevege oss fritt mellom de tre bevissthetens topografier, slik at vi våkner opp, vokser opp og dukker opp som en del av ett sømløst liv. Med andre ord: vi er invitert til å bebo tre verdener i ett liv.

***

Bli med på en kommende Awakin Call med Jonathan Gustin. Mer informasjon og RSVP-informasjon her.