Melanie DeMore: Sender Deg Lys

Fra verk og samtaler 1. januar 2001

En samtale med Melanie DeMore: Lydbevissthet

Musikkprogrammet ved St. Paul's Episcopal School i Oakland, California åpnet øynene mine. Jeg har barnebarn der og har blitt behandlet på flere av skolekonsertene deres. Hver elev, fra barnehagene til sjetteklassingene, opptrer. Forestillingene, under veiledning av St. Pauls flere musikklærere, har alltid vært imponerende. Påfallende er eklektisismen til musikken som er valgt, kvaliteten på barnas forestillinger og den musikalske allsidigheten til instruksjonen som alltid er tydelige bevis. Da jeg hørte min første konsert der, var det umiddelbart klart at i pedagogikken ved St. Pauls blir musikkundervisning sett på som en vesentlig del av en reell utdanning.
Tidligere kunne jeg ha vært enig i dette påstanden, men jeg hadde aldri hatt et direkte inntrykk av sannheten i det. Dette skjedde på en av konsertene deres. Det er ikke lett å beskrive det jeg så. Under en klasses forestilling begynte jeg å legge merke til den uvanlig henrykte oppmerksomheten barna ga dirigenten/læreren sin. Og jeg begynte å legge merke til noe om lærerens holdning og holdning til hvert enkelt barn. Det var en slags verdighetsgave som jeg aldri hadde sett før – ikke en prippen ting, i det minste. Men jeg kunne se at det ble stilt et krav til hver elev der det var en implisitt kvalitet av respekt for hvert barn. Jeg kunne se hvor nærende denne etterspørselen og respekten var for et barns vekst. Jeg kunne se dette, og jeg var ikke i tvil om hva jeg så.
Etter det, hver gang jeg deltok på en studentkonsert på St. Paul's, så jeg alltid frem til hva det kunne bringe. Og det jeg så på den siste konserten tvang meg til handling. Etter konserten henvendte jeg meg til to av musikklærerne og foreslo et intervju. Melanie DeMores klasse hadde fremført en rekke sanger a cappella som inkluderte hånd- og armbevegelser og kroppsslag, alt i en synkopert rytme. Det var en relativt komplisert sak og fremføringen krevde mer enn bare å huske melodien og ordene. Kroppsbevegelser, timing og rytme, ordene og melodien måtte passe perfekt sammen. Og hvert barn måtte være på samme side.
Hvordan kunne ikke denne komplekse etterspørselen og engasjementet fremme en slags dyp og gunstig utvikling? Tradisjonelle kulturer ser ut til å vite om viktigheten av slike ting. Men i det store og hele på skolene våre ser det ut til at vi har glemt det avgjørende behovet for å dyrke mer enn bare den vanlige tenkefunksjonen. På disse konsertene kunne jeg føle at en bredere form for utdanning fant sted. Det var spennende.
Melanie DeMores karriere er mangefasettert. Hun er selv soloartist, tilrettelegger vokalworkshops for profesjonelle og lokalsamfunnsbaserte korgrupper og har undervist programmet sitt "Sound Awareness" i skoler, fengsler og ungdomsorganisasjoner i USA, Canada, Cuba og New Zealand. DeMore var direktør for Oakland Youth Chorus i 10 år og er et grunnleggende medlem av det kritikerroste vokalensemblet «Linda Tillery and the Cultural Heritage Choir» og er også et mangeårig medlem av «The Threshold Choir». Hun er på fakultetet ved California Institute of Integral Studies og ved UC Berkeley.
Etter 21 år med undervisning på St. Paul's går hun videre til nye utfordringer, så jeg følte meg spesielt heldig som hadde kontaktet henne for et intervju da jeg gjorde det. Midt i den travle timeplanen hennes fant vi en åpning for å snakke på en solrik morgen den 4. juli....

Les hele intervjuet her.