Mary Oliver & the Witchery of Living

"Til å begynne med, det søte gresset"

Vil den sultne oksen stå på marken og ikke spise
av det søte gresset?
Vil uglen bite av sine egne vinger?
Vil lerken glemme å løfte kroppen i været eller
glemme å synge?
Vil elvene renner oppstrøms?

Se, jeg sier – se
påliteligheten og finessen og læren
av denne grisete jordgaven.

2.
Spis brød og forstå komfort.
Drikk vann, og forstå glede.
Besøk hagen der den skarlagensrøde trompeter
åpner kroppen for kolibriene
som drikker søtheten, hvem er det
spennende fråtsende.

For en ting fører til en annen.
Snart vil du legge merke til hvordan steiner skinner under føttene.
Til slutt vil tidevannet være den eneste kalenderen du tror på.

Og noens ansikt, som du elsker, vil være som en stjerne
både intimt og ultimate,
og du vil være både hjerterystende og respektfull.

Og du vil høre luften selv, som en elsket, hviske:
å, la meg, en stund til, gå inn i de to
vakre lungekropper.

3.
Livets hekseri
er hele samtalen min
med dere, mine kjære.
Alt jeg kan fortelle deg er det jeg vet.


Se, og se igjen.
Denne verden er ikke bare en liten spenning for øynene.


Det er mer enn bein.
Det er mer enn det delikate håndleddet med sin personlige puls.
Det er mer enn hjertets banking.
Det er ros.
Det er å gi til det å gi føles som å motta.
Du har et liv – tenk deg det!
Du har denne dagen, og kanskje en annen, og kanskje
enda en.

4.
En dag skal jeg spørre min venn Paulus,
danseren, keramikeren,
å lage meg en tiggerbolle
som jeg tror
min sjel trenger.

Og hvis jeg kommer til deg,
til døren til ditt komfortable hus
med uvaskede klær og urene negler,
vil du legge noe i det?

Jeg vil gjerne ta denne sjansen.
Jeg vil gjerne gi deg denne sjansen.

5.
Vi gjør ett eller annet; vi forblir de samme, eller vi
endre.
Gratulerer, if
du har endret deg.

6.
La meg spørre deg dette.
Tror du også at skjønnhet finnes for noen
fantastisk grunn?

Og hvis du ikke har blitt trollbundet av dette eventyret—
ditt liv -
hva ville gjøre for deg?

7.
Det jeg elsket i begynnelsen tror jeg var mest meg selv.
Ikke bry meg om at jeg måtte, siden noen måtte.
Det var mange år siden.
Siden den gang har jeg gått ut av mine fengsler,
dog med vanskeligheter.
Jeg mener de som tenkte å styre hjertet mitt.
Jeg kaster dem ut, legger dem på grøthaugen.
De vil være næring på en eller annen måte (alt er næring
på en eller annen måte).

Og jeg er blitt skyenes og håpets barn.
Jeg er blitt fiendens venn, hvem det enn er.
Jeg har blitt eldre og setter pris på det jeg har lært,
Jeg har blitt yngre.

Og hva risikerer jeg for å fortelle deg dette, som er alt jeg vet?
Elsk deg selv. Så glem det. Så elsk verden.

- Mary Oliver