Back to Stories

Tenkevanen Som Forandret Livet Mitt

Jeg husker en kveld, da livet mitt var ganske annerledes og jeg var overvektig og dypt i gjeld og røyker og hadde så vanskelig for å endre ting … jeg hadde det ikke så bra med livet mitt.

Jeg følte meg forferdelig med meg selv, og lurte på hvorfor jeg satt fast. Jeg følte meg håpløs og hjelpeløs, og generelt deprimert over tingenes tilstand rundt meg.

Så så jeg opp mot himmelen, og så stjernene satt i et dypt blåsvart lerret. Og jeg tenkte, for et mirakel liv er.

Og jeg bestemte meg for å mentalt liste opp de tingene jeg hadde i livet mitt som var bra.

Min liste over gode ting var noe sånt som dette:

– Jeg hadde en fantastisk kone

- Jeg hadde 5 fantastiske barn (nå 6)

– Jeg hadde kjærlige foreldre og søsken og besteforeldre og tanter og onkler og søskenbarn

- Jeg var ikke syk

– Jeg hadde en jobb

– Jeg hadde grei husly og mat

– Familien min var frisk

– Jeg kunne se, og sette pris på skjønnheten i verden rundt meg

– Jeg kunne smake deilig mat

– Jeg hadde flotte bøker å lese

Listen fortsatte, men du skjønner. Selv når ting virket forferdelig for meg, var jeg faktisk OK. Og mer enn det, jeg hadde noen fantastiske velsignelser i livet mitt.

Den kvelden bestemte jeg meg for å telle velsignelsene mine oftere. Jeg bestemte meg for å være takknemlig for det jeg hadde, for menneskene i livet mitt.

Jeg startet en vane med takknemlighet.

Nå virker dette som en triviell og kanskje banal ting for mange mennesker. Jeg er her for å fortelle deg at det ikke er trivielt, og så banalt som det kan virke, forandrer det liv.

Her er hva som skjedde med meg, da jeg endret tankegangen min fra negativitet til takknemlighet:

– Jeg satte mer pris på min kone Eva, og fortalte det til henne, og følte meg bra med å ha henne i livet mitt, og vi utdypet forholdet vårt.

– Jeg satte også mer pris på barna mine, og i stedet for å bli sint på dem, ville jeg legge merke til deres kjærlighet, nysgjerrighet, humor og lekenhet.

- Jeg satte mer pris på mine andre kjære, og selv om jeg ikke alltid forteller dem hvor takknemlig jeg er for dem, tror jeg det mye, og forteller dem mye oftere nå.

– Jeg var snillere mot andre rundt meg, på jobb og alle andre steder, for i stedet for å se feilene i alle, så jeg det gode, og var takknemlig for dem.

– Jeg trengte mindre, for i stedet for å tenke på det jeg ikke har, var jeg takknemlig for det jeg hadde.

– Små ting plaget meg mindre, for i stedet for å klage på hver minste ting, ville jeg finne ting å være takknemlig for.

– Jeg satte pris på naturen rundt meg, mindre ting som jeg kanskje har savnet før, skjønnhet i alt.

– Vaneendring ble lettere, for i stedet for å fokusere på hvor hard endringen var, fant jeg gleden i endringene, og gleden over å se meg selv overvinne utfordringer.

– Hvert eneste øyeblikk ble grunn til takknemlighet, og det ble lettere å leve i nuet.

Listen fortsetter og fortsetter, men hver av disse tingene er utrolig kraftige. Ikke banalt. Ikke hokey. Rent vidunder.

Så hvordan tar du opp denne vanen? Det er interessant, fordi så mye av livene våre tilbringes i ubevisste mentale vaner. Uten å vite det, klager vi, vi lurer, vi stresser over små feil, vi ser det dårlige i mennesker og situasjoner. Å endre det skjer ikke umiddelbart.

Men. Du kan endre litt om gangen. Start med en liten takknemlighetsøkt, og vær virkelig takknemlig. Føl virkelig lykken over at noe eller noen er i livet ditt.

Ta deg tid til å lage en liste, akkurat nå, over tingene i livet ditt du er takknemlig for. Du kan bare se tilbake på dette øyeblikket år senere, som øyeblikket hele livet ditt endret seg.

Share this story:

COMMUNITY REFLECTIONS

5 PAST RESPONSES

User avatar
Yale Landsberg Sep 15, 2015

We link to this splendid article from the portion of our www.familycology.org "omnistic families as congregations" site, at the place where we mention an atheistic "Church of Humble Graditude". Hope you do not mind!!! Max pax, Yale and Jackie Landsberg

User avatar
JKooyman May 8, 2014

One of the things that I have learned is that gratitude is more about doing and demonstrating than it is about a feeling. That said, I have also often experienced feeling grateful when I have practiced showing gratitude. Going one step further, a wise friend suggested that I begin the practice of doing something for someone--an act of gratitude if you will--without getting caught. Along these same lines, I try to do things for others without any expectation of getting anything in return; this helps keep me from doing things for others with selfish or ulterior motives.

User avatar
Stuart Jan 25, 2014

If you're like me you may get this gratitude thing intellectually, but find it hard to 'feel' sometimes. When that happens, when as you say or think of all the things you are grateful for but the anxiety continues try this one mental trick: consider what your life would be like without those things. Without that significant other. Without your kids, or your pets, or your friends. Imagine your life without your close family members, or your home - what if you were homeless? This exercise will put you into a fearful state of mind for a moment, at which time remind yourself that you DO have all those things and people. That usually gives me that grateful feeling by the bucket load. Try it and see. :)

User avatar
Tobesograteful Forever Dec 15, 2013

Ww certainly get what we focus on for sure.

User avatar
Rob Dec 14, 2013

Saved my life. Quit drinking and quite depreciating myself. When I changed the world around me changed. We are a product of how we think.