Back to Stories

Kan Bedre Data få Slutt på Global fattigdom?

By Kentaro Toyama
May 19, 2012 6 min read
Source: theatlantic.com

En ledende utviklingsøkonom snakker om dydene og begrensningene til en datadrevet tilnærming til å helbrede verdens mest vanskelige problemer

Reuters

Fører gratis sengenett i noen land til flere tilfeller av malaria? Kan antiparasittpiller øke skolegangen i ett land og ikke ha noen effekt i et annet? Hvor billig må forebyggende behandling være for familier med lav inntekt å oppsøke legen?

Det er kanskje ikke en perfekt måte å svare på disse vanskelige spørsmålene på land-for-land-basis. Men noen ledende forskere tror det mest strenge svaret kommer fra det de kaller «randomiserte kontrollerte studier».

Esther Duflo er anerkjent som verdens ledende forkjemper for randomiserte kontrollerte studier innen utviklingsøkonomi. Som metodikk har RCT-er blitt brukt i over et halvt århundre i klinisk medisin, hvor effekten av et medikament eller medisinsk prosedyre bekreftes eller avkreftes i vitenskapelige eksperimenter som involverer kontroll- og behandlingsgrupper. Bruken av RCT-er for å adressere global fattigdom er et fenomen fra det siste tiåret, men det har fanget opp med kraften til et paradigmeskifte innen økonomi, offentlig politikk og andre disipliner.

I fjor publiserte Duflo* og hennes medsammensvorne ved J-PAL, Abhijit Banerjee, en bok kalt Poor Economics: A Radical Rehinking of the Way to Fight Global Poverty . Boken gir en oversikt over mye av det de har lært gjennom RCT og ellers, og den stiller et større krav mot «store universelle svar» og «feiende konklusjoner» om fattigdom. I stedet anbefaler de en datadrevet tilnærming som søker spesifikke, målrettede svar på hva som faktisk fungerer, hva som fungerer bedre og hva som fungerer kostnadseffektivt. Esther Duflo er anerkjent som verdens ledende forkjemper for randomiserte kontrollerte studier innen utviklingsøkonomi. Som metodikk har RCT-er blitt brukt i over et halvt århundre i klinisk medisin, hvor effekten av et medikament eller medisinsk prosedyre bekreftes eller avkreftes i vitenskapelige eksperimenter som involverer kontroll- og behandlingsgrupper. Bruken av RCT-er for å adressere global fattigdom er et fenomen fra det siste tiåret, men det har fanget opp med kraften til et paradigmeskifte innen økonomi, offentlig politikk og andre disipliner.

Etter å ha blitt utdannet som fysiker og ingeniør, setter jeg pris på og støtter Duflos vitenskapelige tilnærming til å bekjempe fattigdom. (Full avsløring: Jeg sitter i styret for Innovations for Poverty Action, en nær J-PAL-partner.) Men når jeg leste boken, kom to ting gjentatte ganger til tankene: For det første krever den beste vitenskapen teori like mye som eksperimentering. Data uten god teori er kun måling, ikke kunnskap, og kraftig teori er ofte sveipende. Rent praktisk bidrar teori til å opprettholde oss når vi mangler data. For det andre virker Duflo og Banerjee ukomfortable med sin egen holdning mot store svar. De fleste av bokens kapitler avsluttes med seksjoner som gir generelle uttalelser om folkehelse, utdanning, mikrofinans og entreprenørskap, ofte ikke helt støttet av eksperimenter. Deres siste kapittel, med tittelen "I stedet for en feiende konklusjon," tilbyr likevel fem brede utsagn om fattige mennesker over hele verden.

Jeg stilte Duflo noen spørsmål om RCT-er og boken hennes via e-post...

KT : Hva tror du er det største bidraget fra RCT så langt i internasjonal utvikling?

ED : For det første har vi gjort store fremskritt i debatter som vi sannsynligvis fortsatt ville diskutere i det uendelige: Motvirker det å gi bort sengenett for gratis bruk? Motvirker ikke-nullpriser bruk av forebyggende behandling? For det andre har vi identifisert noen lovende intervensjoner, og de begynner å bli oppskalert, med ormekur som et godt eksempel. [KT: Ormekur refererer til antiparasittpiller som når de gis til barn har vist seg å øke skolegang.] For det tredje har vi samlet nok kunnskap på enkelte domener (f.eks. grunnskoleopplæring) til at vi begynner å få et bredt systemisk syn på problemer og løsninger. For det fjerde, kanskje viktigst, viktigheten av å prøve ting ut under streng observasjon, av å la muligheten for feil være åpen, er nå mer anerkjent i regjeringer og organisasjoner. Jeg tror dette kulturskiftet kan vise seg å være det største bidraget på sikt.

KT : Hva er den største utfordringen i måten RCT faktisk utføres, tolkes eller snakkes om i praksis? Eller, for å stille spørsmålet på en annen måte, hvilken dominerende praksis i fellesskapet av mennesker som kjører eller leser om RCTer, ville du helst endret?

ED : Jeg har ikke mye å klage på faktisk. Jeg tror for øyeblikket at folk er veldig kreative, og prøver å flytte grensene i mange retninger: inkorporerer mer teori, kombinerer strukturelle modeller og eksperimenter, kombinerer "lab-eksperiment" med RCT, prøver virkelig dristige ting som å randomisere lønningene for tjenestemenn.

Jeg er også oppmuntret av hvordan bruken av RCT-er kommer inn i politiske sirkler, men der har jeg ett problem: Jeg tror beslutningstakere er villige til å bruke eksperimenter for å rettferdiggjøre å gjøre noe, men det vi ikke ser ennå, er en seriøs bruk av eksperimenter for å beskjære politikk.

KT : Da jeg tok økonomikurs som bachelor, husker jeg at jeg tenkte at mye av økonometri var et forsøk på å trekke ut årsaksforklaringer fra data nøyaktig i de tilfellene da RCT-er var upraktiske. Den implisitte antakelsen så ut til å være at RCT-er ville vært ideelle, men i deres fravær var kompleks økonometri nødvendig. Er dette en rimelig tolkning av økonomisk metodikk, og i så fall, hvorfor tror du det har tatt så lang tid før utviklingsøkonomi har omfavnet RCT?

ED : Jeg tror delvis at vi som felt kan ha antatt at det var vanskeligere eller dyrere enn det egentlig var. Michael Kremers sanne genistrek var å prøve RCT-er på et lite budsjett. Så, da mange av oss, oppmuntret av hans eksempel, begynte å gjøre lignende arbeid, lærte vi gradvis det folk lenge har visst innen andre vitenskapelige felt: at det er muligheter for å samle inn penger til akademiske studier. Så vi begynte å samle inn mer penger. Disse to innsiktene til sammen åpnet hele feltet.

KT : I boken din argumenterer du sterkt mot overordnede teorier om internasjonal utvikling, som kan tolkes som en implisitt erkjennelse av utviklingens rene kompleksitet. Likevel er RCT-er i utviklingsøkonomi ofte RCT-er for menneskelig atferd i spesielle sammenhenger. Antyder du da at det ikke kan finnes overordnede teorier om menneskelig atferd?

ED : Det kan definitivt være teoretiske innsikter, avslutter vi med noen i boken. Men det er ikke ett stort rammeverk som skal kunne forklare alt, eller en stor løsning for alt.

KT : Selv om det er grov enighet om målene for internasjonal utvikling, har individer ofte forskjellige ideer om de endelige målene. Noen mennesker tror det er en viss grad av økonomisk prestasjon for hvert land; andre tror det er universelt helsevesen og utdanning; atter andre mener det er sosial rettferdighet; osv. Har du et endelig mål i tankene du jobber mot?

ED : Jeg er ikke sikker på om jeg har en mening om dette, eller om jeg burde. Jeg mener målene bør settes av den politiske prosessen, av hva et samfunn på et tidspunkt ønsker er viktig. Jeg har kanskje mitt eget syn på hva som er viktig i livet, men jeg er ingen filosof, og jeg føler ikke det er min jobb å fortelle folk hva de burde synes er viktig. Jeg tror jobben til en økonom bør være å hjelpe enkeltpersoner eller samfunn (via deres beslutningstakere) med å nå disse målene, når de er satt.

***

Uansett er Poor Economics et must-read for alle som er interessert i internasjonal utvikling, og den er nettopp utgitt i pocketbok. Enten du tror på store teorier eller ikke, er det vanskelig å benekte verdien av data og nøye observasjon. Banerjee og Duflo fyller boken sin med hardt vunnet innsikt fra personlig erfaring og vitenskapelige studier. Og til tross for at Duflo har avstått fra sine moralske mål til filosofien og den offentlige sfæren, er hennes rasjonelt tempererte lidenskap for å hjelpe fattige samfunn rundt om i verden følt på hver side.

______

*Duflo gir sjenerøst sin kollega, Harvard-økonomen Michael Kremer, æren for å kickstarte den siste bølgen av RCT-er i internasjonal utvikling, men det er hennes utrettelige innsats, med et løft fra den anonyme giveren av Abdul Latif Jameel Poverty Action Lab (J-PAL) ved MIT som har gjort RCT-er nesten mainstream.

Share this story:

COMMUNITY REFLECTIONS

5 PAST RESPONSES

User avatar
Noor a.f May 21, 2012
They all necessary. there was another comment disappeared before I made reply. I know there are a lot of things that make harder things. To point first one is trust and it is the backbone of everything. So without going long way of trying tiresome points, tell simplest and reason. Not doing so is lack of trust of the simple ways."we prefer the NGO work to be this way because that way is not best for such...such...such.."You can put it like that way but if you go as far as 1 million pages is lack of trust.If there are certain ways of doing things and you know works best then say the.You didn't cause any problem but some fear and it happens  because of authority.I really don't tolerate violence but when I look the feelings of my actions I feel what innocent Asians would feel like. It was intended the woman who spoke up to be in as cases would be worked. So that she would learn how to respect human feelings and laws but money launderer might saved.Well, I am not complaining anything. I j... [View Full Comment]
Reply
User avatar
Shirley M May 21, 2012

A couple of things: if you have no food and shelter, you die. If you have no access to health care and hygiene, your life span is severely shortened. If you have no access to education, it's almost impossible to be a part of the solution. So from a purely 'common sense' point of view, I wouldn't have thought the basic necessities of life such as food, shelter, health and education were basics that could be left out of any RTCs. Do we really need to spend time and money figuring out if a 'society' really wants these things? 

Reply
User avatar
Noor a.f May 19, 2012

Well, it seems there had been misunderstandings about what to be done and how to be done. Woman is repressed  and if she would have known that it is as simple as this she would have owned google seach "N.A" long ago. Well, we teach only what you say and only how you say. Just make next step, it is that I was called today by someone I last knew was in Nairobi and now is very far, Finland.  I recognized her voice before I changed mine because I was in Sale and couldn't ask money nor could I let her know it was me. So I had 3 feeling at one time...So i started to feel shame.
Anyway, our NGO can teach Buddhism, Jews and whatever else you like. Make a progress and I don't mind much about it. All I need is to be on google search for dignity and make something that has value.

Are we together? It is just that simple if you can make and understand people who are left behind. 

Reply
User avatar
EnkosaRiverSchool May 19, 2012

More information please contact us:
enkosariverschool@gmail.com

Reply
User avatar
EnkosaRiverSchool May 19, 2012
WELCOME FRIENDSsaladgsÞwgvtþRBH\nÞekasaENKOSA RIVER SCHOOLWe are allvery happy to welcome you all to Enkosa River School, Enkosa Buddhist Pagoda,Siem Reap.The Schoolis for ALL local children, teenagers and adults completely free of charge.They come tolessons 5 days a week to learn and improve their foreign languageskills...mainly the English Language...to give them better opportunities of agood job in tourism in the future here or maybe work or study abroad.1.        THE SCHOOLOpened inNovember 2010 and currently has 8 classes nightly and around 150 regular happystudentsranging from3 years of age to 30!We employ 3Part Time Khmer Teachers on a modest salary and rely on volunteer nativespeakers...now 100 per cent English Native Speakers , usually students who staya week or two or sometimes fully qualified teachers who have some free time wholive in Siem Reap.Educatingthe students in a mature, interesting and fun way.We receiveno funding from either the Cambodian Goverment nor t... [View Full Comment]
Reply