Julian of Norwich: Wisdom for a Time of Pandemic and Beyond

En tid med krise og kaos, den typen som en pandemi bringer, er, blant annet en tid for å påkalle våre forfedre for deres dype visdom. Ikke bare kunnskap, men sann visdom er nødvendig i en tid med død og dyp endring, for i slike tider vinkes vi ikke bare til å vende tilbake til den umiddelbare fortiden, det som vi med glede husker som «det normale», men å forestille oss en ny fremtid, en fornyet menneskelighet, en mer rettferdig og derfor bærekraftig kultur, og en til og med fylt med glede.

Julian av Norwich (1342–ca.1429) er en av de forfedrene som ringer til oss i dag. Tross alt levde hun hele livet under den verste pandemien i europeisk historie – byllepesten som tok livet av 40-50 % av befolkningen...

Julian var en forkjemper for det guddommelige feminine i et århundre da patriarkatet styrte. Mirabai Starr skriver at hun «avslører den feminine siden av Gud» og «skånsomt og kjærlig trosser patriarkatet ved nesten hver eneste sving». [i] Julian insisterte på at det feminine trenger gjennom alle aspekter av vår forståelse av det guddommelige, alle dimensjoner av en treenig Gud. Hun er en kraftfull talsperson for "Guds moderskap" i våre dager når matris, drap på jenter og kvinner, visdom, kreativitet og medfølelse, et matris som kulminerer i ødeleggelsen og korsfestelsen av Moder Jord, foregår overalt...

Hun legger frem sin sak for naturens godhet og nåde i en tid med pandemi da så mange vendte ryggen til å stole på naturen igjen. På Julians tid trakk folk veldig forskjellige konklusjoner fra pandemien - nemlig at naturen hater oss, at Gud straffer oss, og at mennesker er så skyldige og fulle av skam at synd er den største sannheten om menneskeheten. Kort sagt, de mistet skaperånden, som økoteolog Thomas Berry gjør klart. Julian gikk imidlertid ikke ned i dette teologiske kaninhullet, og dette gjør henne så ulik de protestantiske reformatorene og mye av kristendommen som fulgte til i dag.

Selv om hun har mye å lære oss i vår tid med selvinnkapsling under vår pandemi på det tjueførste århundre, har hun like mye å lære oss etter at pandemien er over. Hennes lære og innsikt er på ingen måte begrenset til en tid med pandemi – faktisk kan det å meditere på dem og implementere dem bidra til å forhindre pandemier i fremtiden.

Mye av Julians lære kan finnes i denne ene setningen fra Visdommens bok i den hebraiske bibelen: «Visdom er mor til alle gode ting.» (Visdom 7:10-11) Blant Julians læresetninger er disse:

"Det første gode er naturens godhet.

Gud er det samme som naturen.

Det gode i naturen er Gud.

Gud føler stor glede over å være vår Far.

Gud føler stor glede over å være vår mor.

Vi opplever en herlig blanding av vel og ve.

Blandingen av både vel og nød i oss er så forbløffende at vi nesten ikke kan si hvilken tilstand

vi eller vår nabo er med – så forbløffende er det!»

Det doble slaget som Julian gir patriarkatet er å insistere på ikke-dualismen til Gud og natur, Gud og mennesker, kropp og sjel, sensualitet og spiritualitet. Patriarkatet trives med dualisme som en vampyr trives med blod. Ikke rart at hun effektivt ble ignorert frem til slutten av det tjuende århundre - hennes demontering og dekonstruering av patriarkatet passet ikke med de imperiumbyggende agendaene for slaveri, kolonialisme, folkemord og hat mot Moder Jord som vi kaller matris og har drevet vestlig "sivilisasjon" siden minst 1492...

Kristendommen som invaderte urbefolkningens land over hele verden på slutten av det femtende til det syttende århundre, kunne ha brukt Julians forståelse av tro som tillit (som for øvrig også var Jesu trosforståelse), i stedet for forvridde versjoner av tro som conquistadores marsjerte til med flagg av Kristus og korset. Å stole på ens kropp, sensualitet og lidenskaper er grunnlaget for Julians ikke-dualistiske skaperånd. Det er tillit – som psykolog William Eckhardt demonstrerer i sin bok om en psykologi av medfølelse – som bygger medfølelse, ikke frykt.

For syv hundre år siden kunne vi ikke forstå Julian og skaperånden hun bærer med seg. I dag, med en kvinnebevegelse, kvinner aktive i stipend og lederskap, en Black Lives Matter-bevegelse og en økologi- og utryddelsesopprørsbevegelse – vi kan! Og med matris og kvinnehat som stirrer oss i ansiktet, må vi.

Hva er tross alt patriarkatet om ikke drap på moren? Og rope inn en straffende Fader Gud for å verve guddommelig sanksjon og godkjenning?

Hvem er Julian hvis ikke herolden av Morens retur-prinsippet om kreativitet og omsorg, medfølelse, rettferdighet og styrke? Kanskje Julian er til det tjueførste århundre hva Karl Marx (og Charles Dickens) var til det nittende. …Julian tar på seg privilegiet og farene ved patriarkatet ved å dekonstruere det. I stedet for en straffende Fader Gud, presenterer hun oss for en kjærlig, Moder Gud. I stedet for å opphøye overlevelse for de få, erklærer hun et demokrati med rettferdighet og omsorg. I stedet for en dualisme av kropp vs. sjel, maskulin vs. feminin, menneskelig vs. natur, forkynner hun enhet. I stedet for frykt, tillit. I stedet for å lede med reptilhjernen, tenker hun med pattedyrets, samarbeidende hjerne. I stedet for å voldta og plyndre Moder Jord, hedrer hun det guddommelige i naturen og «skapingsnettet» som Hildegard skrev om. I stedet for menneskelig egoisme og narsissisme, sender hun ut en ny invitasjon til å feire og dele. Og i stedet for selvmedlidenhet og selvopphøyelse, modellerer hun en sunn selvkjærlighet som fører til tjeneste for andre.

Julian gir oss tydeligvis et paradigmeskifte for religion, fra en ideologi om arvesynd til en bevissthet om opprinnelig godhet eller opprinnelig velsignelse. Fra skyld til takknemlighet. Fra spørsmålet som har dominert religion fra Julians tid til vår egen, det som den store bibelforskeren Krister Stendahl beskrev som det «nevrotiske spørsmålet som ikke finnes i Bibelen» – det vil si «Er jeg frelst?» – til et spørsmål om takknemlighet og nåde: «Hvordan takker og gir vi tilbake til moder jord og kosmos og fremtidige generasjoner, har alle velsignelsene vår art?»

--Utdrag fra introduksjonen og epilogen til Julian of Norwich: Wisdom in a Time of Pandemic – and Beyond av Matthew Fox

[i] Ibid., xix, xxii.

***

For mer inspirasjon, bli med på lørdagens Awakin Call med Matthew Fox. Troskap vs tro: Å bøye seg for hjertet over autoritet. RSVP info og flere detaljer her.